Litt forandring er morro:)

Nå er det søndag igjen gitt, som tiden flyr.
Denne uken satt jeg i gang med et lite prosjekt. Jeg vil i etterkant ikke si "lite" i og med at det tok ganske så lang tid å bli ferdig;)

Jeg har, og dette er jeg ganske så flau for å si, ikke vasket vinduene siden vi flyttet inn for godt og vel 4 år siden. Min flinkeste mann har gjort det, men ikke så altfor mange ganger han heller. Jeg vil tørre å påstå at jeg er en veldig ryddig person i utgangspunktet og at vindusvasken skulle vær så tiltak er derfor litt flaut.

MEN da jeg på torsdag satt i gang med å sy nye gardiner, så var det også på tide med en vask av vinduene.

Dette gardin prosjektet mitt så jeg for meg at var bare å sy en søm her og en søm der, men der tok jeg feil du.;)
Jeg kjøpte selvsagt stoff i metersvis som jeg da skulle sy om til gardiner. Jeg har aldri sydd gardiner før. Heller aldri sydd noe egentlig, så dette var spennende.

HELDIGVIS har jeg som nevnt tidligere verdens snilleste mamma som kom til unnsetning:)
Hun viste meg, og jeg har nå klart å sy mine første gardiner. Veldig stolt, selv om de ble litt kortere enn planlagt:)

 Må også innrømme at jeg har sy maskin sertifikat, som jeg vel og merke "jukset" meg litt til på skolen. Kan nemli ikke tre maskinen. Høhø dette er noe jeg kanskje bør lære meg?!
Derimot så har jeg jo da den beste altmulig mann. Er ikke en ting Tor Eriken min ikke kan, så han hjalp meg å tre maskinen da pedalen var i bånn gass og tråen gikk;)

Gardinene jeg valgte ble.................... Sorte, hehe Bombe;)
Så nå er stua mørk og koslig:)

Her er litt bilder fra vår "Nye" stue;)

De små runde putene har jeg sydd selv, og satt på hvite silke bånd;) Min kjære syntes de minnet om en twist, men jeg syntes de ble veldig fine:) hehe

Nå mangler bare to lampetter på hver sin side av speilet her;) Har funnet de perfekte på nettsiden til bohus, så fare for at jeg må ture ned dit etterhvert:)

Ønsker deg som er innom en riktig fin søndagskveld. Her er det full avslapping som står på tapeten. Vi koser oss i hver vår stol, med en sovende Emily i fanget:)

Klem Christine!